mandag, februar 27, 2012

Ikke senk renten, ikke lavere krone!

De konstante rentekuttene blir ofte begrunnet i finansmedia av interessegrupper(1,2,3) og av sentralbanken(1,2) som et nødvendig tiltak for norsk eksport. Denne typen keynesiansk merkantilisme er meget utbredt, faktisk er den påtenkt idag som den mest grunnleggende ekspertisen og visdom av politiske ledere. Det er det ikke.

Det går rett og slett ut på at hele landet skal få et kollektivt lønnsavslag(Takk til Kenworthy for det uttrykket), for å på kort sikt hjelpe enkelte bedrifter i eksportsektoren. Det er viktig å presisere, ENKELTE eksportbedrifter ettersom media vanligvis sier bare generelt eksportsektoren.

Hva en svakere valuta gjør og ikke gjør:
1. Reduserer kjøpekraften til hver enhet
2. Øker prisen på all import(råvarer, kapitalvarer, forbruksvarer), senker dermed levestandarden for alle som må kjøpe noe fra utlandet.
3. Iform av rentekutt, stimulerer det gjeldsvekst.
4. Omdistribuerer ressurser; til de med deres inntekt i utenlandsk valuta(store bedrifter og kapitaleiere) fra de med deres inntekt i lokal valuta(småsparere og forbrukere).
Et ekstremt eksempel er ethvert land som har hyperinflatert valutaen sin eller hatt nogenlunde inflasjon, så vil de med tilgang utenlandsk valuta vanligvis leve som konger i forhold til lokalbefolkningen.
5. Ødelegger sparinger.
6. Det lager IKKE et godt grunnlag for eksportsektoren.
7. Gjør norske forbrukere sin utenlandske gjeld, og rentekostnader dyrere på lang sikt. En sterkere krone ville gjort den utenlandske gjelden til Norge på 643 milliarder $ billigere å betjene.

Hvorfor det ikke hjelper eksportsektoren generelt
Eksportsektoren er ikke en og alene klump, men utgjort av forskjellige bedrifter som eksporterer forskjellige produkter og tjenester til forskjellige land. Disse bedriftenes inntekter skal hele tiden fluktere i forhold til deres profittmuligheter, og deres inntekt synke eller stige hvis de har brukt ressurser korrekt. Det er dog et problem med nasjonal papirvalutaer som flukterer konstant, siden de hemmer planlegging men gitt disse tilstandene er ikke en konstant senkning av sin egen papirvaluta en positiv ting.
Når det snakkes om at kronen er lav er det ofte i referanse til amerikansk dollar, uten å ta hensyn til at den synker imot alle andre sterke valutaer, råvarer og finans-eiendeler. Grunnen til at den synker er så klart at den amerikanske økonomien tilfører svært lite, samt at dollaren blir inflatert for å kjøpe statsgjeld. Det er da meget rimelig at kronen skal stige og at eksporten til USA skal senkes, og likedan for EU.

Valutakursens stigning signaliserer at oljen, aluminiumet, produktene og tjenestene som ble solgt var for billig priset gitt den valutakursen som var og at tilsvarende verdi ikke bli tilført ved å selge det til den prisen. Når den nye valutakursen blir gitt vil norske eksportører kunne se om deres pris er så for høy, i forhold til hva de kan ta og hvis det passer dem kutte prisen for å eksportere til de samme bedriftene eller finne handelspartnere i land med en sterkere valuta. Et tilfelle ville da vært at eksportører snudde seg imot å eksportere imot Asia og andre land som tilførte verdensøkonomien mer i form av produkter og tjenester. Dette er gjerne noe som skal skje over lang tid, og det har vært langtidstrenden etter som dollaren har synket i realverdi og den amerikanske økonomien tilført mindre og mindre til resten av verden.
Det er også viktig å presisere at eksportører kjøper også i varierende grad innskuddsfaktorer(råvarer, ferdige produkter) og kapitalvarer(utstyr) ifra utlandet og deres evne til å eksportere skulle blitt lettere med en sterk valuta men at de taper til fordel fordi bedriftene som bare kjøper faktorer i norske kroner og selger i utenlandsk valuta. Men på lang sikt så taper jo også disse bedriftene fordi i realverdi er deres inntekter også egentlig lavere og deres ansatte taper spesielt fordi det er det første som synker takket være denne politikken.


De konstante rentekuttene som begynte sterkt i 2003, ble begrunnet med å hjelpe eksportsektoren hele veien og slik også etter finanskrisen(2008 oppgang). Det at grafen går ned tyder på at kronen styrker seg og at grafen går opp at dollaren styrker seg. Hver gang kronen har begynt å stige har Norges Bank senket renten med begrunnelse i å stimulere eksport. Det er meget skadelig for økonomien som helhet og vil lage en sterk ubalanse opptil et punkt hvor de som har kjøpt norske eksportvarer har gjort det bare på grunn av den lave kronen og et plutselig tilbakeslag vil gjøre omstruktureringsprosessen enda raskere og enda vondere.

Som et referansepunkt kan jeg si at siden 2001 har dollaren tapt 80 % mot gull, og mengden dollar doblet ifra 5000 milliarder dollar til nesten 10 000(ifølge et snevert pengemengde mål). Hvis kronen skulle matchet noe i nærheten av det, som den ville ha gjort uten innblanding av Norges Bank, så ville dollaren vært langt ned nå i kroner(2-3 USD/NOK) og norske eksportører og forbrukere langt bedre. Nærmest hele verden driver allerede med denne politikken og slikt er ikke overraskende med dagens politiske system med sentralbanker, papirpenger og interessegrupper som dominerer utformingen av politikken.
En sterkere valuta er den sunne belønningen for en sterk økonomien, en stadig svekkelse av valutaen vil svekke økonomien på lang og kort sikt.

Hvis en lavere valuta kunne gitt en økonomi langvarig vekst eller solid eksportindustri ville Zimbabwe vært en av de største eksporterende land idag, istedenfor er de hovedsaklig eksportører av flyktninger; økonomiske såvel som politiske. En ødeleggelse av egen valuta for bedre eksport, er et konsept som går ut på gi bort ressurser billig og være stolt fordi man arbeidet for det i tillegg. Det er ingen bragd, det er galskap.

Kina feirer dollar-svekkelse & yuan-styrkelse

Reuters rapporterer at styrkingen av den kinesiske valutaen yuan ble feiret av Kinas visepresident Xi, i hans besøk hos Washington som et bevis på at styrkingen yuan senket amerikas handels ubalanse i form av å bruke den billig konsument kreditten til å importere billige kinesiske varer. Jeg personlig lokaliserer problemet i den kunstige billige kreditten, men det burde nesten vært et større innlegg.

Kina har latt sin tidligere utrolige lave fastkurs mot dollaren stige:


Det har vært noe reduksjoner i den amerikanske handelsbalansen, hvis du starter fra 2010 og det er til en viss grad bare økt, men i den sene tiden har det sunket noe. Men det er handelsbalansen med hele verden og det faktisk som har skjedd er at IMPORTen av amerikanske varer til Kina har økt ettersom Kina sin valuta har økt og verdien av kinesiske sparinger, lønninger har da økt.




Men det har ikke stoppet amerikanere fra å fortsette importen av kinesiske varer, det har bare latt dem ØKE importen og den samme kreditt dynamikken er tilstede, det er bare å se på importen av kinesiske ferdigvarer.




Faktisk er importen av ferdigvarer på et rekordnivå. Det gjenstår da bare å se om denne merkantilistiske politikken ofte kalt "styringspolitikk" her i Norge vil hjelpe USA ut av de strukturelle problemene. Jeg tviler, og tror heller USA vil være i seriøse problemer når inflasjon trår tydeligere til utover året.

Are bailouts an act of solidarity ?

av Protesilaos Stavrou
Protesilaos Stavrou er en gresk økonom og politisk vitenskap student som blogger om den europeiske union og du kan lese hans artikler på hjemmesiden lenket til i navnet.

The word "solidarity" has been widely used all these crisis years, ever since oodles of taxpayer money were put to bail out unsustainable entities, like over-leveraged banks and reckless sovereigns. The rise to prominence of this particular word is not at all coincidental since politicians always use euphemisms to present in a positive way, actions or policies that are otherwise hard to accept and digest. 

As such "solidarity" serves pretty well the needs of all political sides involved. The EU likes it because it reasserts the important role it has to play, in "fighting the speculators of the markets"; the conservatives love it because they can put sugar to their otherwise poisonous remedy; the socialists adore it as they reconfirm their belief in the existence of an interventionist state/superstate to help the needy and alleviate inequalities. In short every political party confirms its own biases and dogmas, by using the word "solidarity" to refer to the series of bailouts that have been issued in the eurozone these last few years. 

Regardless of what politicians might be saying, the persistent question the citizens have is: are bailouts acts of solidarity? The answer is a straightforward "No" for two main reasons:
  1. Bailouts are issued to contain contagion. They are administered on the basis of preventing a complete meltdown of the system, by halting the crisis either within a section/sector of the economy or within a given geographic area (locally/nationally). Hence we often hear about the need to build a "firewall" around states like Italy and Spain who could potentially become insolvent should their position deteriorate further. At any rate the rationale of a bailout is to stop the crisis from spreading in other sectors of the economy or over other countries - whether that is sound politically and theoretically and whether it does indeed bring the desired results, is another issue.
  2. Bailouts are issued to avoid sovereign defaults. When a state defaults (when it goes bankrupt) it seizes paying back its creditors and instead engages in negotiations with them in order to restructure and reschedule any debt payments - either the creditors like it or not. Though there is a significant cost on society when such a process materializes, the ultimate cost falls on the creditors of the state (usually banks). Preventing a sovereign from defaulting ultimately implies an indirect support to its creditors, not to the people of the state, since they will be called to pay both the original debt and the amount of the bailout (the new debt).

The above two lead to the conclusion that bailouts are a means of conserving the established system - they are not charity, nor is there any altruistic morality behind them. And by "system" we of course refer to the powers that be and the institutional/political entities that support them either directly or indirectly. We mean the collusion between our big states and big corporate interests. We refer to the cozy relationship between politicians and financiers and so on. Therefore the word "solidarity", as it is used by the European elite can only mean "support to our own vital interests".

I understand that politicians need to keep a balance in their approach to everything and so they need to use positive language. That's absolutely fine with me. After all my point here was not to ask from politicians to change their discourse, but to state my objection to hypocrisy and naivety wherever those may exist in the actions that have led to all these ineffective bailouts. 

What the free-thinking citizen realizes by working out the mechanics of these issues, is that first things are not as depicted; second, altruism or other idealist virtues are not the driving forces of any policy. Solidarity to the needy is good and welcome. But we have not seen any of this and there is no sign that things will change in the years ahead. Saving those who brought us into this crisis is never going to be a genuine act of solidarity no matter how they are willing to present it.

mandag, februar 20, 2012

Oljepriser - Saudi Arabia senker eksporten!

FN-gruppen Joint Organisations Data Inititative er satt opp for å samle inn statistikk, spesielt berørende energi-statistikk. Det utrolige som kommer ut er at Saudi-Arabia, verdens største olje-eksportør, har kuttet både produksjonen og eksporten av olje i Desember. De har opp mot blokaden garantert å dekke Irans eksport av olje til vesten, til Irans frustrasjon og dette bekrefter e24 i artikkelen sin om Irans blokade:

" Saudi Arabia har gått ut og sagt at landet vil levere ekstra olje - noe myndighetene i Iran har kritisert kraftig. "

Men ettersom Saudi-Arabia har måttet kuttet både produksjon med 2,358 % (nedgangen tilsvarer 237 000 tønner per dag) og eksporten med 5,6 % (440 000 tønner per dag). Så blir det nok ikke holdbart, når Saudi må kutte er det som regel for å ikke miste reserver og har uansett en stor effekt på verdensmarkedet på grunn av størrelsen. Iran skal visst ikke ha rapportert sin oljeeksporten for desember 2011.

Men tidligere idag når Irans blokade av England og Frankrike slo inn, tok jeg det ikke seriøst men mer som en advarselsmanøvre av Iran mot å bli invadert i nærmeste fremtid av NATO. Når Iran blokkerer hele Eurosonen, så er det deres største kjøpere(les: andre EU-land) som virkelig får problemer. Det bisarre med EUs blokade av Iran, er at Iran har vært en av de landene som har lengst akseptert euro for olje, som dermed styrker EU og svekker USAs dollarposisjon i verdenen. EU går da til angrep mot et av de få landene som grasiøst tilbyr seg å holde euroens verdi oppe, mens ECB trykker penger for å holde statsgjeldsmarkedet oppe som en "bananrepublikk".

Dette i tillegg til at konjunktursyklusen i USA ser ut til å snudd, slik at vi vil få mer kredittvekst og konsument forbruk og derav høyere pris-stigninger, kan dette lage en farlig presidens før en meget høy oljepris og enda raskere omvending fra gjelds-nedbetaling til sterk pris-inflasjon. Hva en krigserklæring vil medføre økonomisk sett(altså bortsett fra mord på og lidelsen av millioner av mennesker) er høyere oljepriser og en nødvendighet for de amerikanske og europeiske myndighetene å lage enda større budsjettunderskudd som vil være ganske katastrofale. Hvis Kina skulle blande seg inn, eller de sterke landene i de ikke-vestlige landene se seg lei av å sette et krigshissig USA, kan dollaren dumpes over natten. Det som er visst sikkert er at når Obama trakk de offisielle soldatene ut av Irak, så satte han de fleste i baser rundt Iran. 3 uavhengige land "down", 1 to "go".

Storbritannia: Gjeldsbomben


E24 publiserte for litt siden en artikkel om at Moodys nedgraderte Italia, Portugal & Spania. Men den mest interessante notisen var at Frankrike, Storbritannia og Østerrike var satt på "negative outlook", en konklusjon jeg ville kalt mildt men grunnen til at det er interessant er at Storbritannia er kanskje den største og farligste gjeldsbomben der ute.

Det kommer av 2 grunner:

1) London er verdens finansielle hovedstad og vil da påvirke alle andre land sterkt
2) England har langt høyere gjeldsnivå enn nærmest noen annet land

Storbritannia var opprinnelig konkurs på 70-tallet og ble reddet av IMF, IMF var da mer vant til å anbefale planøkonomi og relativt lite ble endret inntil Margaret Thatcher inntok regjeringen. Hun fjernet ikke velferdsstaten som dens forsvarere liker å tro, kuttet ikke budsjettet totalt sett og blåste videre kredittvekst slik andre hadde tidligere gjort.
Men hun privatiserte flere ting som hadde blitt sosialisert under tidligere regjeringer og gjorde England til et mer dynamisk land slik ved å kutte ned på reguleringer. Men et "friere"(les: lite reguleringer med statsgaranti) bankvesen med tilgang til billig kreditt fra den statlige seddelpressen er ikke en god kombinasjon, heller ikke kapitalistisk og selvom det har gitt England et fortrinn i finansverdenen har det også hatt en Akilles hæl ved seg.

Storbritannia har siden Labour-regjeringen kom inn ført konsekvente budsjettunderskudd og vokste nasjonalgjelden i stor fart og udekket kreditt likedan som har ført til ganske massive gjeldsnivå blant private aktører, spesielt i finanssektoren.

Nasjonalgjeld i absolutte tall 1900-2011

Den nasjonale gjelden har så økt hvert eneste år, med bare noen få nedganger. De nedgangene ser ut til å sammenfalle med de årene hvor Storbritannia hadde et budsjettoverskudd, og dermed ikke lånte for å dekke underskuddet.

Budsjettunderskudd i % av BNP

Denne gjenspeiler at Storbritannia sin økning i statsgjelden er knyttet opp mot budsjettunderskudd og sist de prøvde å kutte budsjettet med noe som helst, ikke engang totalt sett kutte det.....så skjer dette:


Studenter knuser vinduet på en bank. 


Er dette slik det så ut i Russland før revolusjonen ?
Stakkars barn, de vet ikke at de allerede er konkurs og at myndighetene har solgt ut framtiden deres. Men denne mentaliteten blant britiske ungdom, hvordan tror du en deflasjon ville takles ? Ikke bra.
Deres ignoranse ovenfor at det er myndighetenes kjøp av velgere som driver underskuddene og den stadige pengeproduksjon og derav gjeldsvekst, lover ikke godt for en reform i Storbritannia.
Bankene og interessegruppene som har fått leve lenge på myndighetenes velferd og privilegier har selvfølgelig stor skyld og deres nåværende oppførsel ber nesten om en kommunistisk revolusjon.


Total gjeld, etter sektor

Man må nesten se på total gjeld , spesielt finansgjeld og da blir det tydelig hvor mye gjeld Storbritannia har. En stor del av denne finansgjelden er utestående gjeld bankene har. De land med en stor internasjonal finansøkonomi vil som regel ha en stor andel gjeld, men i Storbritannia er det ganske ekstremt. Et problem her så klart hva eier de engelske bankene ? Deres eiendeler kan jo senke noe av den gjelden, men dette blir delvis adressert nedenfor.
Problemet med å se det i termene, andel av BNP, er at det er finanssektoren og husholdningsgjeld som har drevet BNP-veksten i Storbritannia og hvis det stopper opp vil BNP synke drastisk mens gjelden består. Ihvertfall vil husholdninggjelden bestå, mens bankene måtte solgt alle eiendeler i et "januarsalg" uhørt i verdenshistorien.

Rehypothetication
Det er her noen spesifikke måter de britiske bankene operer på blir relevant for gjelden de har, hovedsaklig ovenfor utlandet(total ekstern gjeld: 8 trillioner $ eller 400 % av BNP) , det er at de britiske bankene imotsetning til de fleste land, kan når de låner imot et panteobjekt(f.eks huset ditt) bruke dette denne "potensielle" eiendelen som sin egen sikkerhet og låne selv imot dette.
De kan låne imot det samme panteobjektet opptil flere ganger, faktisk uendelige ganger hvorpå i USA f.eks er grensen 140 % som er dårlig nok. Kravet er såklart at det underliggende verdipapiret er av en AAA-kvalitet, slik som britiske statsobligasjoner eller amerikanske er per dags dato.

Det er da fullt mulig at en stor del av denne gjelden er bare "rehypoteticated" pyramide av eiendeler oppe et verdipapir av en "høy" kvalitet. Hvis engelske banker har så brukt engelske statsobligasjoner i sin pyramide av gjelds skapelse så vil en nedgradering av England ifølge reglene tvinge britiske banker selge unna alle slags eiendeler.




Her kan man se at ca. 60 % av den engelske statsgjelden eies av engelske finansinstitusjoner som lenge har ansett den engelske statsobligasjonen som gull verdt. Disse bankene sitter som sagt også på store mengder finans eiendeler, spesielt ifra andre land som f.eks amerikansk statsgjeld, banker, italiensk osv. Hvis disse bankene må selge unna dette, så vil Hellas tilstander spre seg raskt som f*** til resten av den vestlige verden oversvømt i gjeld.


Kvantitative lettelser
Hittil har løsning vært å ta sin inspirasjon fra Mugabe, og trykke det man trenger. Iløpet av perioden fra 2009 til 2011 kjøpte Bank of England nærmest 325 milliarder £ i finanseiendeler hvorav hovedsaklig britiske statsobligasjoner. Men de har garantert at de "ikke vil kjøpe MER enn 70 % av alle utstedelser av britisk statsgjeld", wow! da kan man føle seg trygg i britiske pund. Den nylige nyheten om at Iran skal slutte salg av olje til Storbritannia på grunn av deres trusler mot Iran, har nok ikke så stor påvirkning ettersom bare 1 % av Storbritannias olje importeres fra Iran.
Men en nedgradering av  britisk gjeld vil nok være en garanti for et finansielt krakk og ihvertfall langt høyere inflasjon i Storbritannia, mest sannsynlig hyperinflasjon.

fredag, februar 17, 2012

Gjeste-innlegg: The money printing bonanza of the ECB will not end well

The money printing bonanza of the ECB will not end well

av Protesilaos Stavrou
Protesilaos Stavrou er en gresk økonom og politisk vitenskap student som blogger om den europeiske union og du kan lese hans artikler på hjemmesiden lenket til i navnet.

I have long now been saying that the European Central Bank has been producing oceans of money (out of "thin air" of course), creating artificially low interest rates for sovereigns, at the expense of liquidity in the real economy. Thanks to its loose monetary policy, under the LTRO and the SMP, in conjunction with the bank recapitalization programme, private banks have been buying sovereign bonds of Italy, Spain and France en masse, pushing interests rates for governments well below the normal rate.

Before proceeding into reviewing the policy of the ECB, I need to show the following chart, which compares the assets of the ECB with those of the Fed, which has by the way been openly engaging in unprecedented quantitative easing for quite some time now.
The balance sheet of the ECB is exploding. Image Source: Zero Hedge
Debt monetization has long now been among the top demands of several power groups, from political parties to market interests. The principal idea being that by relaxing its monetary policy, the ECB would buy enough time for the hardly-pressed euro-states to carry out all the necessary reforms. And indeed it is true that by creating artificially favorable market conditions for sovereigns to issue debt (draw loans) the ECB has alleviated much pressure. Hence as far as the aspect of time is concerned, the now-relaxed monetary policy, seems to fulfill its function.

However this is miles away from saying that the policy is successful overall, for two very specific reasons:
  1. The (unreal) loanable funds remain scarce, meaning that not everyone will be able to get the desired amount. In other words, the demand for money is greater than the supply. Two are the sources of demand for loans: (i) states, (ii) individuals. Currently banks have a greater incentive to give loans (buy bonds) to sovereigns, firstly because they can use the bonds as part of their Core Tier 1 capital to comply with the new capital ratio requirements by June 30, 2012; secondly, individuals are considered much riskier than states, because of the high uncertainty in the real economy, deriving from the ongoing stagnation/recession, in contrast with the "risk-free" government bonds. 
  2. Individuals are facing decreasing revenues and increasing pressures to pay back whatever debts they may have. The economy is now in a recession, suggesting than strong demand will not come in the following months. To cope with this increasingly hostile economic environment, firms are in need of fresh cash (loans), to finance their activities. If firms can survive, then unemployment can also be contained and supply-led growth can gradually kick in. If they fail to do so, then bankruptcies accompanied by an increase in unemployment, will certainly follow.
Because states and individuals are both opting for the limited amount of loans available at the same time and because banks discriminate in favor of states, for their own reasons, we have already starting witnessing the following effects:
  • interest rates for sovereign fall since demand for their bonds has increased spectacularly, as banks have been rushing in to secure their newly-acquired money (as well as new loans from the ECB) and fill in their capital gaps ahead of the recapitalization programme,
  • interest rates in the real economy have been increasing since the amount of funds that is available to individuals is far less than the actual demand - excessive demand means higher prices,
  • the above two effects create the "perfect" conditions for large scale malinvestment, since resources are taken away from productive activities to fuel a cycle of artificial "economic activity" between bankrupt states and quasi-bankrupt banks.
With these in mind, we can return to the argument about buying time to save the system. Yes it is true that the collapse is postponed, but the fundamental cost is borne by the society at large, while the productive capacities of the economy are being diminished, suggesting that in the long-run, real economic growth will be weaker. All this will bring more debt, prolong stagnation and at some point inflation will kick in, to eat in the savings of the middle class.

Money printing bonanzas do not end well and this will not be an exception, especially since it is being followed all across the globe.

FED uttalelser drar markedet opp

FED slapp minuttene(briefing av hva de tenker, i etterkant av møtet) ifra FOMC igår og der kan jeg kort oppsummere:

- FED er åpen for å kjøpe flere obligasjoner(Har kjøpt 630 milliarder $ siden 2010 )
- Gjenkjente forbedringer i arbeidsmarkedet(lavere ledighet), forbedring i husholdningsforbruket(høyere forbruk), fortsatt sakte i boligmarkedet(lite økning i boligpriser,boligkjøp)
- Bekymret for Eurosonen og generelt problemer i verdens finansmarked
- Forventer lav inflasjon(CPI altså, ikke alle priser :S ), og vurderer QE hvis inflasjon er lav videre eller hvis forbruk faller

"Bra" statistikk har blitt gradvis sluppet det siste halvåret, og de som har fremskrevet videre lavt forbruk har blitt overrasket, inkludert fremskrivningene til FED. Produksjonsansettelse har steget, boligbyggingindeksen fra Wells Fargo har steget for 5. måneden på rad, produsent priser(som inkluderer mat og energi) har steget 0,4 % i januar som vil tilsi en årlig prisstigning på 4,8 % og som Robert Wenzel poengterer har bensinpriser aldri steget såpass mye tidlig i år.

Empire-state-chart
Graf fra FED om produksjonsysselsetting.

Etter FOMC utlysningen ble kjent følgte markedene etter, så steg Dow med 0,7 %, Oslo Børs med 1,4 %, DAX med 2,5 %, Gull med 1,3 %.

Iløpet av 2011 har alle monetære aggregat i USA pekt oppover:




Hvis kreditt kontrakterer på grunn av problemer i finansmarkedene så kan du forvente QE, hvis kontraksjon ikke foregår vil kredittveksten i USA fortsette og alle de innskytelsene av kreditt Bernanke har sørget for vil lage enda en falsk oppgang i børsene, obligasjoner og råvarer.

onsdag, februar 15, 2012

Kina til Merkel: "Vi er ikke så dumme!"

Jeg vet ikke hvorfor det norske mediene e24 forsøker å late som kinesere, er veldig interessert i å hjelpe de europeiske gjeldskrise landene.

"
Kinas statsminister presiserte imidlertid ikke hvordan regimet i Beijing spesifikt vil bidra, men nevnte at det kan bli aktuelt å bruke EUs stabiliseringsfond, melder AFP. " - E24

De presiserte at de IKKE vil kjøpe statsgjeld, men var interessert i industrielle firmaer og realverdier. Lurer på om det blir de  kinesiske "kommunistene" som får for første gang brutt opp makten til de europeiske fagforeningene.

Dan Collins gjengir hva som sies i Shanghai Daily nedenfor:

THE head of China’s US$410 billion sovereign wealth fund brushed aside a call by German Chancellor Angela Merkel to buy European government debt, saying yesterday that such investments were “difficult” for long-term investors.
In comments ahead of a China-EU summit which starts today, Lou Jiwei, chairman of China Investment Corp, said any fresh injection of funds into Europe would be in industrial and other real assets, not government bonds.
Speaking at a forum in Beijing, Lou said Merkel had asked CIC and other long-term investors to buy European government debt when she visited the capital earlier this month.
“For European bonds like the government bonds of Italy and Spain, only central banks with certain responsibilities can invest,” he said.
“But it’s more difficult for long-term investors like us to make (such) investments,” he told the annual meeting of China Economists 50 Forum, a club of government officials and economists.
“Investment opportunities may lie in areas like infrastructure and industrial projects, and these projects can help economic recovery,” he said.
A central bank adviser echoed Lou’s harder line on buying European government debt. “We may be poor, but we aren’t stupid,” Xia Bin told reporters at the forum.
“We must follow commercial principles in making such investments. That means we want returns.”
Lou, who predicted Europe will “inevitably” fall into recession, said Merkel had asked CIC to buy European government debt, including that of France and Germany.
During Merkel’s visit to China, Premier Wen Jiabao said Beijing was considering increasing its participation in rescue funds set up by the European Union to help ease the debt crisis, although he didn’t make any explicit commitments.
The China-EU summit, which had been postponed from December, will bring together Wen and President Hu Jintao with European Commission President Jose Manuel Barroso and European Council President Herman Van Rompuy.
The European Stability Mechanism, a 500 billion euro (US$662 billion) permanent bailout fund due to become operational in July, is expected to replace the European Financial Stability Facility, a temporary fund that has been used to bail out Ireland and Portugal and will help in the second Greek package.
The eurozone must agree to and approve a 130 billion euro bailout package for Greece before tomorrow to allow time for complex legal procedures involved in a bond swap to be completed in time for a March 20 bond redemption.
Failure to strike a deal risks pushing Athens into a debt default that could threaten its future in the eurozone and worsen the crisis.

tirsdag, februar 14, 2012

Hvorfor det demonstreres mot Norges Bank

Et politisk innlegg for demonstrasjonen mot Norges Bank skrevet for aviser.

Uavhengig av om vi fokuserer på BNP, sysselsetting  eller kjøpstall må jeg tro at alle føler på kroppen at finanskrisen ikke er over. Finanskrisen ble markert med at finansielle eiendeler var verdt langt mindre enn trodd, at påtatt gjeld både hos private og statlige aktører var for store og at sysselsetting hovedsaklig i sektorer som blomstret under kredittveksten falt av.

I Norge og Vesten ble såkalt ”stimulering” omfavnet og en massiv ekspansjon av kreditt produsert av myndighetene ble pumpet inn i økonomien i håp om at det ville averge krisen og ”få i gang” vekst. Dette i tillegg til store budsjettunderskudd produserte en kortvarig periode hvor krisen var over. Men den illusjonen har begynt å vakle, det er tydelig at eurosonens problemer ikke er løst, den amerikanske gjeldssituasjonen virker uløselig, mange av de fremvoksende rapporterer om massive bobler(f.eks Kina med over 60 millioner boliger uten eiere eller kjøpere) og i Norge har boligboblen bygd seg enda større.

Er det ikke da på tide på et kritisk blikk på systemet som produserer all kreditten og gjelden verden er neddynket i ?
Dagens finansielle system er uparallelt. Bankene er blitt gitt privilegie om å lage penger, når de utgir lån ved å låne ut midler de ikke har. Sentralbanken er så satt opp som bankenes sikkerhet og har påført landet såkalt ”elastiske penger”, papirpenger som kan økes til enhver tid, for å kunne tilby penger til enhver bank i fare.

Dette systemet har ført til en situasjon hvor bankenes kredittutgivelse stadig utvides og aldri strammes inn, deres eiendeler er mer og mer risikable eiendeler og deres finansiering er mer og mer i kortsiktig gjeld. Det har også medført en uparallell periode med konstant og høy inflasjon i den tradisjonelle forstand.

For å holde tritt med prisstigningen har vanlige husholdninger lempet oppå med gjeld, og inntatt en langt mer kortsiktig holdning i form av sparing og inntekter.
Den politiske kontrollen over penger, bank og kreditt er analogt til en planøkonomi og politikernes kortsiktighet gjør den spesielt tilbøyelig mot stadig økninger av penger og gjeld. Da nåværende sentralbanksjefen var SSB sjef la han skylden for finanskrisen på Norges Banks ekspansive pengepolitikk, men når han selv ble sentralbanksjef har han følgt samme linje, hvis ikke i større grad.

Hovedgrunnen til Norges Bank eksistens er at fraksjonelle-reserve bankvirksomhet er i seg selv ustabilt og ikke ville overlevd på egenhånd(i en markedsøkonomi).
Demonstrasjonen som arrangeres for andre gang, når sentralbanken holder gallamiddag og tale, ønsker å sette søkelyset på problemet og har en relativt enkel løsning.

1) Alle vanlige innskuddskontoer må dekkes 100 % og ikke bare implisitt av myndighetene. Utlån vil da bare skje ved at banken utgir sertifikat, obligasjoner eller tidskontoer hvor midlene er tilsidesatt.
Alle med en sparing eller tidskonto, vil så få en eier andel i bankenes investeringer.

2) Bankene bør så kreves å konvertere NOK til gull, når Norges Bank er nedlagt kan de ta imot hva som helst som penger og kan bytte til sølv eller andre ønskede betalingsmidler.
3) Norges Bank bør legges så ned, ettersom en långiver i siste instans blir unødvendig når innskuddskontoer er fullt dekket. Samtidig må da sentralbankloven strykes og spesielt loven som tilsier at NOK er et påtvunget betalingsmiddel.

Under en ren gullstandard kan ikke kredittekspansjon uten tilsvarende sparing skje, og  kredittsykluser som vi nå opplever vil opphøre. Tilsvarende vil inflasjon opphøre og de negative konsekvensene av det, istede vil mild deflasjon være trenden og det er under de forhold veksten i økonomien har vært størst. Finansiell ustabilitet vil også forsvinne, og børsindeksene være helt stabile med individuelle aksjer som flukterer, bruken av derivater eller såkalt hedging vil bli unødvendig og uten inflasjon vil lønninger ikke konstant synke.
All seriøs opposisjon blant økonomer mot deflasjon dreier seg om i dagens system hvor 90 % av pengene er bankkontoer hvor pengene ikke eksisterer og er effektivt gjeld, da kan 90 % av pengene forsvinne ut i tynne luften.

Norge har i dag totalt 4,5 trillioner kroner i kreditt påtatt, hvor største delen er gått til husholdninger, hvor i 1995 var det ca 1 trillion kroner. Problemet er at dette er kreditt lagd ut av tynne luften, som ingen har spart. Endeløpet  er så et massiv krakk på kortsikt, eller en konstant utvidelse av penger og kreditt på langsikt som vil tilslutt innebære hyperinflasjon.

Demonstrasjonen er 16.februar 2012 utenfor Bankplassen 1.
http://www.facebook.com/events/273869422668993/

Spar dine 50-øringer!

I mine samtaler med venner og familie anbefaler jeg ofte at de konverterer en del av deres kontantbeholdninger eller sparinger til gull eller sølv. De fleste skjønner ikke, hvorfor gull eller sølv er sikre alternativer i en tid av inflasjon, de er så vant til nasjonale papirpenger som relativt sikre midler.

Men det er et alternativ som allerede er i sirkulasjon, lovlig betalingsmiddel og mest sannsynlig en høyere framtidig pris hvis man forventer inflasjon.

Norges Bank har annonsert for en god stund siden at 50-øringen skal trekkes tilbake. Den minste denominasjonen er også den mynten som har mest verdi i sitt metallinnhold i forhold til verdien skrevet på den. Ettersom inflasjon sakte senker verdien på NOK-en, så har verdien av kopper innholdet sakte tatt igjen den pålydende verdien. Det som ofte kalles "Greshams lov" vil da slå inn, og ettersom (smarte)folk gjenkjenner at 50-øringen etterhvert vil bli verdt mer vil folk heller holde 50-øringen og betale med andre mynter.

Kopper priser
Idag: 0,04842 kr per gram
Februar 2007: 0,03954 kr per gram

Nikkel priser

Idag: 0,119 kr per gram

Februar 2007: 0,3 kr per gram 





50-øre
Vekt: 3,6 gram
Koppervekt: 3,49 gram
Nikkelvekt: 0,11 gram
Verdi 14.februar : 0,169 kroner for kopper    Totalt: 0,182
Verdi februar 2007: 0,138 kroner for kopper Totalt: 0,171




1 krone
Vekt : 4,35 gram
Koppervekt : 3,2625 gram
Nikkelvekst : 1,0875 gram
Verdi 14.februar: 0,2874 kroner
Verdi februar 2007: 0,45525 kroner






5 krone
Vekt: 7,85 gram
Koppervekt : 5,8875 gram
Nikkelvekt : 1,9625 gram
Verdi 14.februar : 0,52 kroner
Verdi februar 2007: 0,81875 kroner

10 krone
Vekt: 6,8 gram
Koppervekt : 5,5 gram
Nikkelvekt : 1,292 gram
Verdi 14.februar : 0,42 kroner
Verdi februar 2007: 0,605 kroner

20 krone
Vekt: 9,9 gram
Koppervekt : 8,019 gram
Nikkelvekt : 0,891 gram
Verdi 14.februar : 0,493389  kroner
Verdi februar 2007: 0,5843 kroner

Selvom Norges Bank vil fjerne 50-øringen som tvungen betalingsmiddel, er den fortsatt pliktig til å motta den  10 år etter den tas av markedet. Du kan da holde 50-øringer, hvis du forventer inflasjon for sitt metallinnholdet og hvis du forventer deflasjon så kan de fortsatt byttes inn i gyldige kontanter.

Hvis kronen mister akkurat nok verdi til at 50-øringen ikke er verdt 50-øre i metallet, vil man fortsatt ha 50-øre men hva 50-øre er da verdt litt mindre. Men for gull og sølv skeptikere så er 50-øringen noe og beholde, ettersom den vil være indirekte lovlig sett penger en god stund til.

I USA har allerede kopper og nikkel myntene i de minste denominasjoner blitt ulovlig å eksportere og smelte ned. Samtidig skal serien avsluttes(evt. metallinnholdet endres) fordi produksjonskostnadene er høyere enn den påsatte verdien (5/100 $ og 1/10 $), den inflasjonen kan ikke gjemmes med noen KPI-justeringer og såkalt "hedonics".

mandag, februar 13, 2012

Pris Statistikk

Her vil statistikk over relevante priser, jeg er interessert i publiseres

Valuta
NOK 1890-2011


















I årene 1890-1914 ( starten av første verdenskrig) var den norske kronen 50 % innbyttbar i gull, i verdi av 403 milligram per NOK altså 2 408 per kilo! Norge var altså på en gullstandard og har aldri ordentlig vært det siden, selvom man forsøkte å gå tilbake i perioden 1916-1920 & 1928-1931 noe som svekket andre valutaer mot NOK og ikke varte lenge. Etter det ble krona knyttet opp mot pund, og deretter mot Bretton Woods systemet lagd av Keynes & USA, og resten er historie.

Her tas det utgangspunkt i månedlige gjennomsnittlige gullpriser i råvaremarked, og verdien av NOK i utenlandske valutamarked. Jeg antar også at før-1914 så innløste Norges Bank gull slik de lovet og hevder de gjorde.

Gullprisen i Kronen

1968 - 2012 (Måles bare etter penger ble frakoblet gull)FRED Graph


Gull 2010 - 2012
FRED Graph

Gullprisen i 2012
FRED Graph

"Real" vs Nominell Gullpris - 1968-2012


Det er helt legitimt å kritisere konseptet om en "real"pris som man finner bare ved å ta hensyn til Konsumprisindeksen på grunnlag av at Konsumprisindeksen ikke dekker den virkelige inflasjonen. Men jeg benyttet den her likevel som en tilnærming.


Olje i NOK, USD og Gull - 1940 - 2012














Monetære aggregat
NOK 1850-2011



Boligpriser vs pengemengde 1996-2011






Gull og finanseiendeler Dow Jones Industrial Average - 1900-2012 i gull gram

Dow Jones i Unser med Gull 1968 - 2012

FRED Graph


Dow Jones i Unser med Gull 2004 - 2012

FRED Graph


Dow Jones i Unser Gull - Januar 2012 til 26.okt

FRED Graph


Utenlandsk statistikk

Pengemengde i Kina (1999 - 2012)
FRED Graph

Pengemengdevekst i Kina (1999 - 2012)
FRED Graph

Høy pengemengdevekst er som regel et tegn på høy kredittskapelse av sentralbanksystemet og dermed en sterk kredittboble vil bygges opp, og som regel er det omvendte tegn på at kreditten kontrakterer og at et finansielt krakk vil inntreffe.





Hvordan staten bannlyser gull og sølv

Dette er for folkeaksjonen for legalisering av gull og sølv.


1. Tvungen betalingsmiddel

I følge loven "Kapittel 3.Betalingsmidler" paragraf § 14 i den såkalte sentralbankloven, er norske penger tvungen betalingsmiddel. Det er dessverre ikke mange i dag som vet hva det vil si, men det vil si at du må akseptere NOK som betalingsmiddel selvom du ikke ønsker det. Når dette gir en favør til NOK i betaling av avtalte summer,uten at de involverte har blitt enig om det.

Hvis f.eks Jens og Jesper blir enig om å bytte en bil for en unse gull, kan Jesper nekte å betale en unse gull. Hvis Jens da anmelder Jesper, vil retten kreve at Jens godtar NOK og ikke det avtalen spesifiserte(en unse gull).

Det er tom. en egen paragraf under tvungen betalingsmiddel om at såkalte gullklausuler ettersom det var populært ikke tas til hensyn og lyder slik: "Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul."

Tidligere i samme paragraf, vil det nevnes at man ikke blir påtvunget slitte eller ødelagte mynter/sedler. Men dette er hele poenget vårt ,med NOK kan de og gjør de det daglig, ettersom NOK daglig mister sin verdi!

Dette setter da i gang noe som kalles "Greshams law"(http://en.wikipedia.org/wiki/Gresham's_law) hvor folk beholder de "gode" pengene og selger de dårlig, ettersom rettsystemet regner dem som lik i verdi.

Fjerner vi tvungen betalingsmiddel, kan vi bytte fritt igjen og betale skatt eller privat oppgjør med gull og ikke med tapende norske fiat-penger alene.

2. Kapital-gevinst skatt

I Norge skattes man på verdistigningen av ens eiendeler. Så hvis du eier en Xbox og den øker i verdi(f.eks Microsoft går konkurs og Xbox blir samleobjekt) med 30 %, og du selger den må du betale skatt pga. at den ikke gikk ned i verdi med NOK(som synker i verdi hvert år). Tom. om den bare hadde holdt sin opprinnelig verdi, måtte du betale 28 % på dette. Men det finnes unntak nemlig, boliger og andre relaterte ting(skogbruk, fritidseiendom), som er hva i Norge enormt mange ser på som en investering. Ubetvilsomt har skattereglene bidratt til dette, og mange er idag overbevist om at det er en stor boble i boligmarkedet.
Saken vår er da at gull og sølv skal bli unntatt fra kapital-gevinst skatt og sunn, tradisjonell sparing skal bli tillatt igjen.

Lignende ting har blitt vedtatt i Utah(USA) og er underveis i Sveits, Mexico, Minnesota(USA).
En usikker pengeenhet skaper ustabilitet, øker spekulasjon og sprer konflikt og stress både for sparere og samfunnet generelt.
Folkeaksjonen for legalisering av gull & sølv ønsker å oppheve disse tre restriksjonene på en sikker og fin sparingsmetode som har blitt brukt verden over de siste tusen år.

Seks grunner til å hate inflasjon


Rekkefølgen er høyst tilfeldig.
1. Inflasjon øker skatter hvert år, men er vanskelig å se

Når sentralbanken trykker penger, blir hver pengeenhet i eksistens mindre verdt. Dette i seg selv er en skatt og blir forklart under punkt 2. Men det har en effekt på skattene som allerede finnes. Hvis sentralbanken dobler mengden penger over 5 år vil det etter hvert doble eller nærmest doble lønninger, hvis lønninger klarer å holde takt med økningen.

Nå siden Norge og de aller fleste land har ett progressivt skattesystem, som betyr skatter øker jo høyere lønn i tallet man har(I Norge så er det 35 % for 300 000, 45 % for 500 000), så flyttes man oppover i dette skattesystem i denne doblingen. Men hva du faktisk kan kjøpe av varer og tjenester har ikke økt. Bare selve tallet, men det er fordi hver enhet penge(hver krone) er blitt mindre verdt. Så skattene kan økes av politikere ved hjelp av inflasjon, uten å måtte annonsere at de øker skattene.

Dette gjelder ikke bare inntektsskatt, men alle skatter som ikke følger inflasjon f.eks tollen. Grensen på tollfri import er på 200 kr i dag, og det har den vært siden 1975. Men som alle burde vite er en 200-lapp i dag bare en brøkdel av hva det var på 70-tallet. Hvis den skulle tatt høyde for hvor mye den totale økningen av mengden penger, skulle den vært 20 ganger større altså 4 000 kr.

2. Inflasjon øker priser hvert år, dermed senker lønninger hvert år

Som sagt når hver enhet blir mindre verdt tar det tid før alle lønninger og priser endrer seg. De som mottar pengene først kan handle med de prisene som er justert for den tidligere mengden penger i omløp. Avhengig av hvor pengene kommer inn i økonomien og hvor det blir brukt, vil priser øke der og senke lønningene/sparingene til de som mottar pengene senere.

Som et tankeeksperiment kan man tenke seg at man selv har kontroll over seddelpressen, i motsetning til at man må enten arbeide, selge varer og tjenester eller motta penger fra noen som har gjort det kan man med en seddelpresse bare trykke penger. Man tilfører så samfunnet ingen ressurser, men man kan motta ressurser i bytte mot å bare bruke penger man har skapt ut av tynne luften. Sentralbanken har oppnådd det alkymistene drømte om i mange år, og skape gull ut av ingenting.

Det blir da et evig ”rat-race” hvor man forsøker å holde lønningene tritt med inflasjonen, og sentralbanken har det som offisiell oppgave at arbeidere ikke skal holde tritt med den og at den skal klare uforventet(av befolkningen) øke priser høyere enn lønninger. Er ikke det perverst ? De(makro-"økonomer") ser på det som ”smøring” for å få folk i arbeid, altså konstant senke lønnen din så du alltid må jobbe. Er ikke det barbarisk ?

3. Privilegier for de få, på bekostning av individet og hele samfunnet

Enkelte medlemmer av samfunnet, både de som skjønner hva som foregår og kan utnytte det, og de som forårsaker det spesielt da bankene som er immunisert fra feiltak blir kunstig fremmet på bekostning av alle andre. Bankene får lage pengene, i bytte mot at de kjøper statsgjeld og en uhellig elite formeres mellom de største bankene og myndighetene.
Bankene blir på bakgrunn av deres monopol over seddelpressen, mye større eiere i næringslivet enn de ellers ville ha vært, og deres gjeld blir en mye større andel av kapital istedenfor egenkapital altså oppsparte midler hvor entreprenøren investerer egne penger. Det ødelegger den dynamiske innovasjon som ellers ville ha funnet sted i en kapitalistisk økonomi, den finner sted men svekkes meget.

Det tilrettelegger også for i de mest ekstreme tilfeller en total ekspropriasjon av alle ressurser tilbudt for penger, dette er ofte tilfellet i krig, og det er grunnen til at i tidligere tidsaldre måtte myndighetene midlertidlig avskaffe gullstandarden for å finansiere kriger og til at dagens ledere så lett kan og går til krig.

4. Ødelegger markedsøkonomien

Nobelprisvinneren Hayek og hans mentor Mises har lenge siden(1912, 1929) bevist at det er fordi sentralbanken og spesielt at bankene kan lage penger ut av tynne luften, som sentralbanken er der for å sikre det ikke er noen begrensninger på,at vi får de gjengående bankkrisene og opp-nedturer. Makro"økonomer" ansatt av Norges Bank eller myndighetene forsøker ofte å legge skylden på markedsøkonomien eller utlendinger for å gjemme unna at de og deres ideer er det som driver gjeldsbobler som så sprekker og ruinerer økonomien. Når økonomien er så ruinert rettes sinnet mot de som tjente i oppgangen, men ikke de som skapte kreditten, motsetninger øker og usikkerhet gjør at mange søker trygghet hos staten og blir mindre uavhengig.

Priser er meget viktige signaler for at markedet skal koordinere hvilke produkter det må legge mer fokus på og hvilke som det finnes nok av. Når enkelte og alle priser blir kunstig presset opp av inflasjonær kreditt, skaper det mangler og senker levestandarden samtidig som spekulantene som investerte tidlig alle ser deres finansielle eiendeler stige jubler over hvor mye ”rikere” de er. Grunnlaget for markedsøkonomien er at man bytter frivillig det man eier, altså privat eiendom og kontraktsfrihet mens i penger, bank og finans har vi 100 % sosialisme(sentralbanksjefen planlegger finansmarkedene) og systemet er nærmest prikk lik Sovjet og det vil ødelegge resten av økonomien med nok tid.

5. Endeløpet er hyperinflasjon eller et massivt krakk

Per i dag 8.februar 2012 har Norges Bank og dens tilknyttede privilegierte venner pumpet inn over 4 ganger mengden kreditt fra 1995, hvor totalt kreditt påtatt var 1 trillion kroner til i dag hvor det er over 4,5 trillioner kroner.
1,5 trillioner av denne kreditten har gått til husholdninger og hovedsakelig inni boligmarkedet, hvis Norges Bank avslutter den monetære pumpingen vil boligpriser begynne å falle og økonomien restrukturere ressurser mot produktiv bruk. Denne kreditten vil forsvinne enda raskere enn den ble lagd ut av ingenting, til ingenting og en masse finansiell velstand vil være borte. For å ikke ødelegge hele økonomien er det nok det beste, et massivt boligkrakk hvor boligeiere, banker, myndighetene og investorer godtar tapet deres.

For tall fra SSB, se nedenfor hvor K3 er det bredeste målet på total kreditt.

Alternativet er å fortsette en konstant økning av kreditt og holde det i gang for enhver pris,hvor på et punkt vil ikke økonomien klare å gi noe(verdifulle ressurser) imot ingenting(papirlapper og elektronisk bankkreditt lagd ut av ingenting). Da er alternativet hyperinflasjon. Kronen har siden det ble en papirlapp bare i 1913, mistet 99 % av verdien sin og desto lengre det varer desto raskere vil den kollapse og dens verdi være borte.

Det er viktig å forstå at kreditt , som ikke er spart av noen er ikke nyttig utlån og bare tar ressurser fra den produktive delen av økonomien til uproduktivt bruk, den har ikke gjort noen nytte eller samfunnet rikere den har gjort oss alle ,inkludert de som drar mest nytte ut av det, fattigere.

6. Ødelegger vare og arbeidskvalitet

I tillegg til å dra priser opp gjør inflasjonen noe annet både med varer solgt på markedet og med arbeidsmarkedet. Ettersom kostnadene for produsenter stiger, samtidig som de har en interesse av å holde prisene faste vil entreprenører ha et incentiv til å erstatte kvalitetsinnhold med billigere innhold simpelthen for å ikke måtte heve priser og holde samme margin. De vet godt fra før at en økning i prisene deres vil raskt redusere inntektene og gjøre det vanskelig å produsere det profitabelt. Et annet eksempel er å minske størrelsen eller formen på pakningen så det ser ut som like mye, men innholdet har egentlig synket.

En annen ting inflasjon medfører er at arbeidsplasser blir mer usikre, i tillegg til alle effektene nevnt ovenfor, må og bør du være med i fagforening for å ha forhandlingsmakt og forsøke å sikre en inflasjonsbeskyttet lønning. Kvaliteten på arbeidsplasser blir også lavere ettersom prosjektene ofte er siktet på langtidsprosjekter som er vanskelig å vite om vil være profitable å fullføre pga. forvridningen av prisene inflasjonen har medført og fordi mange bedrifter sikter inn mot et kortsiktig etter de nye pengene .
I de periodene når veksten i penger og kreditt sakter ned vil de bedriftene måtte kutte ned på bemanning og stanse prosjektene som bare var profitabelt på grunn av konsumvaner etablert under den udekkede kredittveksten. På grunn av tapet ved å spare i kontanter og usikkerheten ved å spare i finansmarkedene blir folk overopptatte av penger, og er mer interessert i enkle – ”raske penger” opplegg.

Dette er bare seks av de mange negative sosiale effektene av den statlige seddelpressen, her beskrives noen andre i mer detalj av Professor Jorg Guido Hulsmann. En annen god lenke er Thomas Kenworthy sin alternative årstale og demonstrasjon.

Interessen for gull vokser videre

Opprinnelig lagt ut 5.februar 2012

De edle metallene og spesielt gull har vært sterkt oppe i 2011, faktisk i hele 10 år mens aksjer, obligasjoner, bankkontoer eller tradisjonelle ”sterke” valutaer har enten vært veldig volatile eller stått stille.
Det nyeste eksemplet er fra Ukraine hvor sentralbanken, National Bank of Ukraine, har annonsert at de vil begynte å utgi gull og sølvmynter som en investeringsmulighet. Sentralbanken lover å gjøre myntene like tilgjengelig som kontanter hos de største bankene tilknyttet den, ig ettersom ukrainere har begynt å miste tilliten til de ”sterke” valutaene dollar & euro er etterspørselen høy. Ettersom både USA og EU har tydd til seddelpressen som et virkemiddel i finanskrisen og ser ut til å måtte fortsette med det, har tilliten til de gått nedover.

Gullmynt: Dette er en gullmynt presentert av sentralbanksjefen sent i desember, ment som en
minnemynt for UEFA-cupen i 2012. Liknende mynter i gull og sølv ment for investering i metallene vil bli lagd i 2012.

Ifølge en spørreundersøkelse, så mente over en av tre ukrainere at de hadde liten tillit til deres egen valuta hryvnia, dollaren og euro-en. Det er en voksende trend i mange land verden over.
Et eksempel på det er kjøpslysten til sentralbankene rundt om i verden, Russland kjøpte 62 tonn gull i 2011 mens Mexico kjøpte 99 tonn, Canada og Thailand kjøpte 52 tonn gull i 2011. Den ukrainske sentralbanken er inget unntak selv, ettersom den kjøpte 350 kg gull i 2011. Faktisk har verdens sentralbanker blitt netto-kjøpere av gull siden 2006, mens det motsatte har vært tilfellet i nærmest 20 år.
Hvor i dag gullbarrer har en 20 % høyere pris ved kjøp enn ved salg i Ukraine, mens man både må betale moms på kjøpet og inntektskatt på fortjenesten, skal dette bli fjernet av de ukrainske myndighetene for å tilrettelegge investeringer i de edle metallene. Slik som myndighetene i Norge fjernet momsen på kjøp av mynter, men ikke skatten på fortjenesten . Fjernes disse skattene vil de edle metall myntene være mer tilgjengelig, og de vil bli mer likvide, og dermed enklere å investere i for den gjennomsnittlige ukraineren.
Hindret har bare vært begrensningen på gull og derfor passerte parlamentet en lov som tillot sentralbanken kjøp gull direkte fra gruvene deretter lage mynter, og selge de til befolkningen uten å miste de 28 tonn gull de har i reserver.
Sentralbanken planlegger også lanseringen av gull-indekserte sertifikater som kan byttes inn i landets valuta til enhver tid, og må byttes inn i gull etter den avtalte tiden. Slike metoder har også blitt startet i andre land, i Vietnam har den statseide banken ACB tillatt sparing i tidskontoer i gull ettersom befolkningen og utenlandske investorer har hatt lav tillit til banksystemet.
I Kina har en edel-metall børs kalt ”Pan Asia Gold Exchange” blitt opprettet i 2011 men er enda ikke aktiv, som vil tillatte kinesiske bankkunder å investere i spot-kontrakter for fysisk avsatt gull og sølv. I løpet av sommeren 2012 vil også børsen åpne opp for utenlandske investorer, hvor salg av spot-kontraktene vil være denominert i RMB den høyst ettertraktede, men hittil lukkede, kinesiske valutaen.


Men ifølge CPM-gruppen som driver markedsundersøkelser av handelsvarer for gruvedriftsindustrien, så er gull fortsatt under 1 %(0,75 % akkurat) per idag oppe fra ca 0,25 % i 2000 som en andel av finansielle eiendeler verden over som totalt ligger på 200 trillioner $. Det er historisk sett veldig lavt.