Hvorfor det demonstreres mot Norges Bank

Et politisk innlegg for demonstrasjonen mot Norges Bank skrevet for aviser.

Uavhengig av om vi fokuserer på BNP, sysselsetting  eller kjøpstall må jeg tro at alle føler på kroppen at finanskrisen ikke er over. Finanskrisen ble markert med at finansielle eiendeler var verdt langt mindre enn trodd, at påtatt gjeld både hos private og statlige aktører var for store og at sysselsetting hovedsaklig i sektorer som blomstret under kredittveksten falt av.

I Norge og Vesten ble såkalt ”stimulering” omfavnet og en massiv ekspansjon av kreditt produsert av myndighetene ble pumpet inn i økonomien i håp om at det ville averge krisen og ”få i gang” vekst. Dette i tillegg til store budsjettunderskudd produserte en kortvarig periode hvor krisen var over. Men den illusjonen har begynt å vakle, det er tydelig at eurosonens problemer ikke er løst, den amerikanske gjeldssituasjonen virker uløselig, mange av de fremvoksende rapporterer om massive bobler(f.eks Kina med over 60 millioner boliger uten eiere eller kjøpere) og i Norge har boligboblen bygd seg enda større.

Er det ikke da på tide på et kritisk blikk på systemet som produserer all kreditten og gjelden verden er neddynket i ?
Dagens finansielle system er uparallelt. Bankene er blitt gitt privilegie om å lage penger, når de utgir lån ved å låne ut midler de ikke har. Sentralbanken er så satt opp som bankenes sikkerhet og har påført landet såkalt ”elastiske penger”, papirpenger som kan økes til enhver tid, for å kunne tilby penger til enhver bank i fare.

Dette systemet har ført til en situasjon hvor bankenes kredittutgivelse stadig utvides og aldri strammes inn, deres eiendeler er mer og mer risikable eiendeler og deres finansiering er mer og mer i kortsiktig gjeld. Det har også medført en uparallell periode med konstant og høy inflasjon i den tradisjonelle forstand.

For å holde tritt med prisstigningen har vanlige husholdninger lempet oppå med gjeld, og inntatt en langt mer kortsiktig holdning i form av sparing og inntekter.
Den politiske kontrollen over penger, bank og kreditt er analogt til en planøkonomi og politikernes kortsiktighet gjør den spesielt tilbøyelig mot stadig økninger av penger og gjeld. Da nåværende sentralbanksjefen var SSB sjef la han skylden for finanskrisen på Norges Banks ekspansive pengepolitikk, men når han selv ble sentralbanksjef har han følgt samme linje, hvis ikke i større grad.

Hovedgrunnen til Norges Bank eksistens er at fraksjonelle-reserve bankvirksomhet er i seg selv ustabilt og ikke ville overlevd på egenhånd(i en markedsøkonomi).
Demonstrasjonen som arrangeres for andre gang, når sentralbanken holder gallamiddag og tale, ønsker å sette søkelyset på problemet og har en relativt enkel løsning.

1) Alle vanlige innskuddskontoer må dekkes 100 % og ikke bare implisitt av myndighetene. Utlån vil da bare skje ved at banken utgir sertifikat, obligasjoner eller tidskontoer hvor midlene er tilsidesatt.
Alle med en sparing eller tidskonto, vil så få en eier andel i bankenes investeringer.

2) Bankene bør så kreves å konvertere NOK til gull, når Norges Bank er nedlagt kan de ta imot hva som helst som penger og kan bytte til sølv eller andre ønskede betalingsmidler.
3) Norges Bank bør legges så ned, ettersom en långiver i siste instans blir unødvendig når innskuddskontoer er fullt dekket. Samtidig må da sentralbankloven strykes og spesielt loven som tilsier at NOK er et påtvunget betalingsmiddel.

Under en ren gullstandard kan ikke kredittekspansjon uten tilsvarende sparing skje, og  kredittsykluser som vi nå opplever vil opphøre. Tilsvarende vil inflasjon opphøre og de negative konsekvensene av det, istede vil mild deflasjon være trenden og det er under de forhold veksten i økonomien har vært størst. Finansiell ustabilitet vil også forsvinne, og børsindeksene være helt stabile med individuelle aksjer som flukterer, bruken av derivater eller såkalt hedging vil bli unødvendig og uten inflasjon vil lønninger ikke konstant synke.
All seriøs opposisjon blant økonomer mot deflasjon dreier seg om i dagens system hvor 90 % av pengene er bankkontoer hvor pengene ikke eksisterer og er effektivt gjeld, da kan 90 % av pengene forsvinne ut i tynne luften.

Norge har i dag totalt 4,5 trillioner kroner i kreditt påtatt, hvor største delen er gått til husholdninger, hvor i 1995 var det ca 1 trillion kroner. Problemet er at dette er kreditt lagd ut av tynne luften, som ingen har spart. Endeløpet  er så et massiv krakk på kortsikt, eller en konstant utvidelse av penger og kreditt på langsikt som vil tilslutt innebære hyperinflasjon.

Demonstrasjonen er 16.februar 2012 utenfor Bankplassen 1.
http://www.facebook.com/events/273869422668993/